ME kan ikke kureres som psykisk sykdom | Morten Nissen Melsom
Man må ikke gå i den fellen at man friskmelder syke mennesker bare fordi den medisinske utviklingen ikke er kommet langt nok.
I Aftenposten 26. september har leder for legene i NAV Akershus, Georg Espolin Johnson, skrevet om sine synspunkter på ME og behandling. Johnsons innlegg er en replikk til et tidligere innlegg fra professor Ola Didrik Saugstad som uttalte «at ME/CFS er en alvorlig, fysisk, kronisk og kompleks multisystemsykdom som er sterkt funksjonsnedsettende, og at misforståelsen om at sykdommen er psykogen eller en form for somatisering må opphøre».
Johnson argumenterer sterkt for at kognitiv adferdsterapi og lightning process (varianter av psykologisk behandling) har god effekt på ME, og etterlater dermed et inntrykk av at ME er et psykisk/psykosomatisk problem.
Det er verdt å minne om at det kliniske bildet ved ME kan minne om det man ser ved for eksempel hypotyreose (lavt stoffskifte). Man hadde ingen diagnostisk test for hypotyreose før man fant hormonet tyroksin for ca. 100 år siden. Før den tid oppfattet man ofte disse pasientene som late og giddalause – og fete. I dag ville ingen seriøst foreslå å la psykologer behandle hypotyreose. Hypotyreose kan nå diagnostiseres ved at man finner for lavt tyroksin i blodprøve.
Opphopning av melkesyre
Ved siste verdenskongress for ME i USA for et år siden ble det fremlagt store mengder forskningsresultater som tyder på at ME-pasienter har svikt i en rekke cellebiologiske systemer, og mye peker i retning av at mitokondriene (cellenes energikraftverk) ikke fungerer normalt, noe som gir redusert evne til aerob forbrenning og dermed opphopning av melkesyre.
Dette rammer alle aktive celler i kroppen, og pasientene vil dermed kunne få symptomer fra mange organer.
Sikker ME-test finnes foreløpig ikke
Opplevelsen av hvordan det er å ha for mye melkesyre i kroppen, har de fleste mennesker som har vært fysisk aktive, erfart som ubehagelig. Friske mennesker blir heldigvis kvitt melkesyren raskt etter fysisk aktivitet, men det skjer antagelig ikke hos ME-pasientene. En god, pålitelig og sikker diagnostisk test for ME finnes foreløpig ikke.
Ettersom man stadig opparbeider mer kunnskap om de biokjemiske og cellebiologiske forandringene som skjer ved denne sykdommen, vil man ganske sikkert komme frem til en test – slik man altså gjorde for hypotyreose for ca. 100 år siden. Forhåpentlig vil man etter hvert også innhente så mye kunnskap og forståelse om sykdommen at man vil kunne finne frem til en virksom behandling.
Placebo og mestringsfølelse
Hvis man tenker at ME skyldes syke mitokondrier, er det vanskelig å tenke seg at psykologisk behandling skulle være effektiv. Psykologisk behandling kan imidlertid alltid ha effekt – dels som placebo, og dels fordi det gir økt sykdomsmestring – hvordan den syke takler sin sykdom.
Det er å håpe at Johnsons oppfattelse av ME som et psykisk/psykosomatisk problem, ikke er representativt for de ansvarlige legene i NAV. Man må ikke gå i den fellen at man friskmelder syke mennesker bare fordi den medisinske utviklingen ikke er kommet langt nok.
Interessert i å lese mer om ME? Her er noen forslag:
- De vet mye om hvordan man blir frisk av ME: Nå ønsker de å dele sine erfaringer
- Live Landmark: Norge har en ME-epidemi
- Trude Schei: ME er mye mer enn utmattelse
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
